Randaberg IL Fotball

Historie

Historie
RELATERTE NYHETER
RIL ble Kvalitetsklubb

Medlemmene har bygget fotballklubben

Det var en gang. 10. april 1925 ble fotballklubben Ørn stiftet på Randaberg med 35 unge og voksne medlemmer. Klubbnavnet var identisk med lagets forbilde fra Horten. Initiativet kom fra brødrene Reidar og Trygve Grødem som begge ble med i klubbens første styre, sammen med Berge Harestad (senere ordfører), Tarald Viste, Andreas Aanensen Viste og Isak J. Harestad. Reidar (1900-1975) ble kalt ”fotballens far” og Trygve (1908-1969) ble første formann. Begge var faste på laget og ble klubbens første æresmedlemmer i 1950. Laget fikk lov å spille på ei utmark med graslyng, den såkalte Valerinden på Kvitemyr, nord for Valahaug. Trening på søndagene fra klokken 17 til det ble mørkt. Det fortelles om stor idrettsglede og godt kameratskap. De første årene brukte man to steiner som mål, senere ble det satt opp pinner med tverrligger og hønsenetting. Selve fotballen var riktignok rund, men den hadde en aldri så liten snøring der luften ble pumpet inn. Formasjon på laget? Nei, helt uorganisert, selv om det gikk seg til. Selvsagt uten lagdrakter. Etter den første kampen utenbygds, tap 2-4 mot Terje (Tastafolk), våknet det lokale engasjement med et høyrøstet og aktivt motto: ”hevn over Tasta!”. De første ni årene var det kun privatkamper. Økonomien var liten. Inntekten i 1925 var 115 kroner og 30 øre og overskuddet på 85 kroner og 30 øre. Den forsiktige kontingenten beløp seg til 2 kroner for voksne og 1 krone for gutter. Klubbens forhistorie er her en viktig erfaring som viser til en stiftelse bygget opp av fotfolket som den fremste ressurs. Klubbens virke var medlemmenes eget verk.

Fra 1934 til 1940 deltok laget i kretsens seriespill, den gang da alt seriespill var lokalt. Klubbens navn ble endret til Randaberg Fotballklubb (RFK). Høydepunktet var da Randaberg i 1936 vant kretsmesterskapet i klasse C. Forøvrig beveget laget seg mellom klassene B og C.

1937. Klubben organiserte byggekomite og bygde sitt første ungdomshus med innvielse lørdag 13. mai 1938, der hvor RIL-huset er i dag. 


 
Klubben fikk leieavtale med Isak T. Harestad. Huset var på 25 x 12 meter, lavt og uten kjeller. Noe plass ble det likevel for to garderober, wc, kjøkken, sal og scene. Her kunne man samles til møter og arrangementer. Huset ble et svært populært samlingssted, også for folk utenbygds. Betegnelsen ”syndens hus” ble gjerne brukt da lydnivået gikk opp og lysene

ble dempet. Økonomien ble god. Huset ble satt opp på dugnad under ledelse av bygdas fremste tømrere, Einar og Karl Tunge. Og det populære samlingsstedet ble ved hjelp av dansen en god inntektskilde for lagets lån – som var på kroner 15.000 og ble nedbetalt i 1942. Folk stilte opp for laget, jobbene ble gjort og man hadde god kontroll med økonomien.

De dårlige baneforholdene vest av Tungenesveien ble etter hvert ikke godkjent. Kretsen nektet laget seriespill på hjemmebane. Klubbens fremste medlemmer tok initiativ, aktiviserte seg politisk, for å skaffe ny bane. To kumuleringsaksjoner ved kommunevalgene i 1934 og 1937 ble vellykket da laget fikk sine såkalte idrettspolitikere inn i kommunestyret. Klubben fikk tilgang til bane ved Klokkargarden (der hvor Harestad skole ble bygget i 1958). Etter tre års dugnad ble banen åpnet søndag 14. mai 1938. Fasilitetene var en brakke på 7 x 3 meter, to garderober og dusj med såkalt åpen løsning – uten avløp. Samme år hentet klubben inn en fotballtrener ved navn Opsal fra Stavanger. En viktig del av klubbens økonomi ble hentet fra dansen på ungdomshuset, organisert med faste kvelder og någe attåt. Status fra klubbens første 15 år var et ambisiøst lag, dobling av medlemstallet til 80, ok økonomi, grei nok bane og eget ungdomshus. Klubben hadde også et godt samarbeid med Viste sjøbad og hotell hvor laget hadde sine større tilstelninger.

Okkupasjonsårene 1940-1945 var preget av liten aktivitet. Ungdomshuset ble overtatt av 
tyskerne. Og fotballaget spilte såkalt jøssingfotball på Midjord, sammen med de beste lagene i Stavanger. Da tyskerne tapte krigen og dro hjem i 1945, hadde Randaberg Idrettslag en stor og sterk kontingent under fredsmarsjen i Stavanger. De første etterkrigsårene ble preget av gjenreisning og utvikling av fotballaget. Henrik Kolnes ble en viktig person. Han ble formann de tre første årene (1945-1947) og var samtidig en av de beste spillerne på laget. Kommunen hadde varslet at banen på Klokkargarden skulle avvikles, og dermed måtte laget finne et nytt sted. Laget endret navn til Randaberg Idrettslag (RIL) på grunn av aktivitet på flere områder som miniatyrskyttere og friidrett. Det viktigste for laget var at grunneier Isak T. Harestad var svært positiv og solgte et område på 14 dekar, der stadion ligger i dag. Det kostet RIL kroner 36.000 pluss anleggsarbeid som beløp seg til ei gjeld på kroner 53.000. Kommunen støttet investeringen med kroner 10.000. Og RIL fikk tippepenger på kroner 13.000. Banearbeidet fra høsten 1949 til innvielsen 3. juli 1951 ble en begivenhet på to måter: Laget kunne ta avspark på eget gress, med høyrefoten til ”fotballens far” Reidar Grødem. Klubbens sportslige høydepunkt var at laget i 1950 vant KM og rykket opp i landsdelsserien, nest-øverste eller 1. divisjon, under Hovedserien!

 

Neste viktige periode for fotballaget er 1950-tallet. Ungdommen kom for fullt med blant annet småguttelag og Helge Bø som leder. Ny byggekomite ble opprettet i 1953 og Huset ble innviet i 1960. 

Noen av de fremste markørene i laget:

 

Tarald Viste som spilte toppfotball i 25 år (1939-1964) og var ellers en administrativ ildsjel.

Ola Randeberg debuterte i 1951 som seniorspiller i en alder av 13 år, topper fortsatt adelskalenderen med 521 A-kamper og fikk sine utmerkelser i 1992-1993: Æresmedlem i RIL og Rogaland-Idrettens ærespris. Og Reidar Goa som debuterte i Randaberg 15 år gammel, ble lagets første internasjonale spiller på juniorlandslaget i 1959 og fikk senere over 200 kamper for Viking. 

Det ble flere gode år for fotballaget på 1960-tallet. Laget vant KM i 1961 og spilte seg opp i 2. divisjon, og nytt KM ble i 1965 med opprykk til 3.divisjon. Laget pendlet stort sett mellom tredje og fjerde divisjon. Et minnerikt år var 1963 da laget kom til 3. runde, godt hjulpet av målscorer Børge Eltervåg og banens beste Åstein Viste. Ut av NM-cupen etter knepent tap for topplaget Sandfjord. Minnene og tårene kommer fortsatt fram hvis vi snakker med de rette folka.

1970-tallet ble preget av fortsatt framgang på flere områder. RIL tonet ned ”klubbens arrangementer på Huset” og fikk betalt med årlig driftsstøtte fra kommunen. Kommunen la til rette for et nyanlegg ved siden av stadion, grasbane på kommunal jord fra 1978. Banen ble fra 1998 omgjort til krøllgrasbane. Den politiske arkitekten begge steder var daværende ordfører Kristian Nybø. Videre fikk klubben jentelag. Og ikke minst: medlemstallet vokste, flere lag ble opprettet, deltakelse på reiser og turneringer, mer dugnadsarbeid. Det gnistret nok noe av A-laget på 1970-tallet, men et godt stykke nede i divisjonene. Laget vant KM i 4. divisjon i 1975, men rykket ned i 5. divisjon fire ganger på 10 år. 

1985 ble det første tribuneanlegget satt opp. Ragnar Goa, David Bjørnø og Kjell Olav Odland gjorde jobben og mangeårig vaktmester Reidar Lerang var blant de første tilskuerne. Fra 2008 overtok de gule setene – uten at nordavinden av den grunn er blitt forvist.

Den sportslige suksessen på 1980-tallet topper vi med treneren Jan Gunnar Hult og flere ungdommer som får representasjonsoppgaver. Det er skummelt og urettferdig å trekke fram bare tre spillere når så mange andre også hadde stor suksess. Olav Vistnes på juniorlandslaget, ble solgt til Viking. 

Olav Vistnes

 

Stian Larsen med 16 ungdomslandskamper, solgt til Viking, Tromsø og Bryne. Og senere Erik Fuglestad som etter noen år ble solgt til Viking og deretter i 1997 solgt til den engelske klubben Norwich. Den eneste proffen fra Randaberg. Noe nytt i laget fra 1983 var at kjøp og salg ble en del av virksomhet. Ikke enkelt, men gode spillere kom og noen av de beste gikk. Flere større sponsorer kom tett på fotballaget, blant andre Conoco og Acta. Gode tider. På anleggssiden ble de to grasbanene Myrå 1 og 2 innviet ved Randaberghallen. 

 

                                                             Stein Revang                                                                                           Gunnar Kolnes

       

Stein Revang var her en av motorene. Når tilbakeblikket rettes mot ildsjeler, kommer vi ikke utenom Gunnar Kolnes som over en mannsalder og vel så det har bidratt i organisasjon, med bygg og anlegg, og ikke minst i det praktiske arbeidet. Også Johannes Grødem må nevnes med sine parlamentariske innspill og de mange æresbevisene som utgang.

Fotballagets sportslige framgang fortsetter også de neste ti-årene med nærmere 40 lag i seriespill. Jentelaget fra 1993 vant KM. Og i 1994 vant A-laget KM og opprykk til 2. divisjon.

De siste 15 årene fra tusenårsskiftet. A-laget spilte i 1999 og 2000 i 2. divisjon (tredje-øverste nivå) og perioden 2001-2007 i 3. divisjon. Nytt opprykk og 2. divisjon i perioden 2008-2010. Et høydepunkt i klubbens historie skjer på Lassa høsten 2010 da Randaberg vinner 1-0 mot Vidar foran blant andre 700 supportere fra Randaberg. 

Opprykk til 1. divisjon, Adeccoligaen er nest-øverste! Avgjørelsen falt ved Daniel Lie. Det ble et stort år for historiebøkene, men kun én sesong før det igjen ble nedrykk til 2. divisjon og til 3. divisjon fra 2013. Huset ble 2010-2011 utvidet med vip-tribune, nytt fotballrom og andre byggetrinn av spikerbua (første byggetrinn i 1999). 

Fra tusenårsskiftet hadde ungdomsavdelingen sannsynligvis sine beste år. Årsklassene 1984-1990 utmerket seg nå med kretsmesterskap, kretsspillere, regionspillere for Vestlandet og landslaget i aldersbestemte klasser. 

Iven Austbø og Alexander Gabrielsen


Vi må nevne fire fra 1985-årgangen: Iven Austbø og Alexander Gabrielsen (kretslaget, regionlaget og landslaget aldersbestemt),

Petter Berg (kretslaget og regionlaget) og Tommy Jokela (kretslaget). Et strålende arbeid av hovedtrenerne Frode Gabrielsen og Harry Austbø som senere fikk se sine to sønner spille i Eliteserien for Viking, Stabæk og Sandefjord. Andre spillere som har forsøkt seg med hell i andre toppklubber med større utfordringer er Ronny Espedal, Vegard Aanestad, Krister Aunan, Daniel Richard Hawkins (landskamper, aldersbestemt), Susanne Vistnes, Marie Bakke og Tonje Goa Kjøll (begge landskamper, aldersbestemt).
Hele syv KM-titler er hentet hjem til Randaberg i perioden 1999-2015. Juniorlagets første KM i historien (2008) kan man også takke treneren Torgeir Tunge for.

Fotballens framgang er der likevel fortsatt: RILs planer for ”innendørs fotballhall” (1995) ble til den interkommunale Randaberg Arena, med innvielsen 12. januar 2012 – ble et kommunalt løft som åpnet for flotte fasiliteter og mer spilletid i et flott anlegg. Fotballklubben har for 2016 påmeldt 80 lag til seriespill. Hele dette fotballens apparat kommer ikke av seg selv. Alt koster. Kommunen kommer med penger. Sponsorene støtter. Og medlemmene støtter med kontingent. Fotballklubben drives også på dugnad fra medlemmene. Den frivillige innsatsen ble for 2012 beregnet til 50 årsverk, tilsvarende 18-20 millioner. Klubbens status er etter 2008 RIL Allianse etter at de ulike gruppene svømming, turn, volleyball og fotball (hovedtyngden) hadde jobbet i flere år for å bli økonomisk selvstendige. Det er først og fremst RIL-logoen og volleyballens kongepokaler som binder alliansen sammen. Administrasjonssekretær fra 2005 er Harry Austbø. Medlemstallet i fotballen er på 1350. Vi er mange som er stolte av fotballklubben – en av de største diamantene i bygdas kulturliv.

Av Thor Geir Harestad. Kilder, bøkene ”Fra graslyng til millionbedrift. Om RIL 75 år” og ”Grønne marker og gule blader. Om kommunehistorien 90 år”.

Randaberg IL Fotball

Klubbhuset, Tungenesveien 47, 4070 Randaberg

Postboks 31, 4096

 

©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift